Analyse av relevans for norske forhold
Generelle matsystemer
I Norge er verdiskapingen på grunnlag av lavtrofisk produksjon svært begrenset. Samtidig er det stor etterspørsel etter proteiner, marine fettkilder og fôr samt råvarer til bio-kjemikalier. Lavtrofisk produksjon omfatter dyrking og høsting av marine arter som mikroalger, dyreplankton, mesopelagisk fisk, sjøpølser, blekksprut, snegler, skjell, hummer, kråkeboller, børstemark, tang og tare. Norge har rik tilgang og kan i langt større omfang enn i dag bruke lavtrofiske arter som kilde til energi og næringsstoffer. Det er formålstjenlig å skille mellom produksjon av lavtrofiske arter gjennom dyrking, og høsting basert på ville populasjoner. I begge tilfellene kreves målrettet og forskningsbasert arbeid for å utvikle bærekraftige løsninger for fangst, dyrking, raffinering og prosessering. Etablering av genetiske foredlingsprogrammer kan gi økt forutsigbarhet og kvalitet i produksjonen. Utnytting av biprodukter og restråstoffer vil også bli en stadig viktigere del av den sirkulære bioøkonomien i Norge. For å sikre innovasjon når det gjelder å utnytte nye og viktige ressurser til mat og fôrråstoffer, trenger vi utvikling og tilpasninger i det regulatoriske rammeverket.
Marine råstoffer kan også anvendes til å redusere klimautslipp ved kjøttproduksjon. Tare inneholder bromider som reduserer produksjonen av metangass hos drøvtyggere, i tillegg til at de inneholder karbohydrater som har en positiv effekt på tarmhelsen. Forsøk har vist at 1 prosent fermentert sukkertare i fôret til ku reduserer metangassproduksjonen med 35 prosent. Dyrking av sukkertare og butare er en gryende industri i Norge.
I Norge gir overernæring og feilernæring stadig større utfordringer. I dag er et lavt inntak av jod blant unge voksne spesielt bekymringsfullt. Folkehelseinstituttet har vist at over 60 prosent av alle unge voksne har for lavt inntak av jod, og dette er også koblet til økt risiko for språkforsinkelse, atferdsproblemer og forsinket finmotorisk utvikling hos barn. Økt konsum av hvitfisk og andre sjømatprodukter kan bidra til høyere inntak av de ønskede omega 3-fettsyrene, vitamin D og ikke minst jod. Kultivering av tang og tare som ekstraherer jod og andre næringsstoffer fra havet, og utvikling av produkter til bruk i fôr- og matkjeder, kan gi verdifulle bidrag.
Fiskeri
Norsk fiskeriforvaltning har gjennomgått en formidabel utvikling i takt med endringer i fiskeriene, og fiskeriforvaltningen er allerede i tråd med de fleste anbefalinger. Det gjennomføres omfattende bestandsvurderinger på kommersielle arter som sikrer bærekraftig uttak fra fiskeriene. Vi har gått fra en situasjon med tilnærmet fritt fiske til en situasjon som ligger tett opptil idealet, rettighetsbasert fiskeriforvaltning. Til tross for denne utviklingen mot rettighetsbasert fiskeriforvaltning baserer man seg fremdeles på utstrakt bruk av overregulering, og da særlig i kystfiskeriene. Fartøykvotene er i sum større enn totalkvoten, med den konsekvens at fisket kan bli stoppet før alle fartøyene har fått fisket sin kvote. Derfor er det fremdeles insentiv for kappfiske og dermed for at den enkelte fisker bygger opp for høy kapasitet sammenlignet med hva som ville være nødvendig for å ta den samlede kvoten.
Fiskeriforvaltningen bør legge til rette for samforvaltning, kooperativer, lokalt eierskap og lokal forvaltning. Havressursloven gjenspeiler dette ved å trekke frem sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene som ett av tre formål med fiskeriforvaltningen, i tillegg til bærekraftige fiskeribestander og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Riksrevisjonens undersøkelse av kvotesystemet i kyst- og havfisket (Riksrevisjonen dokument 3:6, 2019–2020) stiller spørsmål ved om fiskeriforvaltningen har lagt for lite vekt på konsekvenser for sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Selv om norsk fiskeriforvaltning har kommet langt i overgangen mot rettighetsbasert forvaltning, må rammeverket styrkes for å sikre en god balanse mellom sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene og overordnet samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det er også viktig å ha en helhetlig tilnærming til sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Her utgjør fiskeri og fiskeripolitikk en viktig del på lik linje med politikkutforming knyttet til øvrig offentlig og privat aktivitet.
