Kapittel 2

Klimaendringer og konsekvenser for havøkonomien

Norge er en havnasjon, og vi er verdensledende innen havforskning, havnæringer, havteknologi og havforvaltning. Selv om klimaendringene er store i norske havområder, har de færre uheldige konsekvenser enn på sørligere breddegrader, og Norge kan derfor også forvente noen positive effekter.

Forfattere: Lise Øvreås, Karl Andreas Almås, Michaela Aschan, Christian Jørgensen, Karin Pittman, Lars H. Smedsrud, Ole Rasmus Øvretveit

Hovedfunn i «Blue Paper #2– The Expected Impacts of Climate Change on the Ocean Economy»

Havet er kritisk viktig for menneskenes og planetens helse, for klima og matsikkerhet, for lokale arbeidsplasser og for verdensøkonomien. Samtidig har havet mange av løsningene som menneskene og planeten trenger. Økt produksjon av fisk og sjømat kan skaffe klimavennlige proteiner til en voksende befolkning, og havvind kan sikre all elektrisk kraft verden trenger. Blå vegetasjon kan gi mat, materialer og drivstoff samtidig som den bremser klimaendringene og øker naturmangfoldet. Genressurser i havet kan fremme helse og bekjempe sykdom. Rapporten estimerer at havbaserte industrier og næringer i 2030 kommer til å sysselsette 12 millioner flere mennesker enn i dag og bidra med rundt 22 000 milliarder kroner til den globale økonomien per år. Dersom havet hadde vært et land, ville det vært det syvende rikeste landet i verden målt i brutto nasjonalprodukt. I tillegg bidrar havet med verdifulle økosystemtjenester som er vanskeligere å tallfeste. Havet er mer utsatt enn tidligere antatt. Det blir varmere, det blir surere, og havnivået stiger. Samtidig blir ekstremt vær både hyppigere og kraftigere. Sammen bidrar disse faktorene til uforutsigbare endringer i økosystemene i havet og den havbaserte økonomien. IPCC-rapporten fra 2019 har estimert at om klimaendringene fortsetter i dagens tempo, vil forringelsen av havets helse koste den globale økonomien 3800 milliarder kroner per år innen 2050 og 17 400 milliarder kroner per år innen 2100. Disse kostnadene vil være betraktelig lavere om verden får redusert klimagassutslippene. Rapporten fokuserer på de tre globalt største sektorene innen havøkonomien som i stor grad påvirkes av klimaendringene:

    1. Fiskeri: Klimaendringene fører til redusert produktivitet i marine fiskerier globalt, med dramatiske regionale variasjoner. Mens det forventes en reduksjon i biomassen på 15–30 prosent i Nord-Atlanteren, og mer i tropene, forventer man en økning på 20–80 prosent i Arktis. Rapporten foreslår derfor å styrke forskningen for å forstå endringene i havet, gjenoppbygge robuste økosystemer, innføre politikk og forvaltning som kan respondere på raske endringer og styrke internasjonalt samarbeid.
    2. Marin akvakultur: I likhet med ville marine arter vil også arter benyttet i oppdrett være påvirket av klimavariasjoner. Rapporten løfter frem at potensialet for akvakultur er større enn de forventede negative klimaeffektene, og at klok vekst kan bedre lokal selvforsyning uten å forringe økosystemets helse. Bærekraftige løsninger forutsetter god forvaltning og riktig teknologi for effektiv produksjon, omstilling til arter som favoriseres av morgendagens klima, avl for rask vekst ved høyere temperaturer og økt økosystemforståelse.
    3. Kystturisme: Rapporten fokuserer på tropiske korallrev, som er spesielt sårbare for global oppvarming. For land med betydelige inntekter fra slik turisme foreslås det å legge til rette for variert turistaktivitet. 

    Suksess forutsetter det rapporten omtaler som sosio-økologisk robusthet. Dette krever langsiktig planlegging, samarbeid på tvers av sektorer og landegrenser og en rettferdig og jevn fordeling av gevinster og kostnader.

    Analyse av relevans for norske forhold

    Norge er en havnasjon, og havøkonomi er mye viktigere for oss enn den er globalt (tabell 1). Mer enn 70 prosent av våre eksportinntekter kommer fra havbasert industri. Olje- og gassinntekter står alene for mer enn 80 prosent av dette. Endringer i Golfstrømmen vil ikke føre til mindre varmetransport til norske farvann, det er tvert imot påvist en større innstrømming av varmt atlantisk vann de siste tiårene. Forskning viser at varmere vann vil øke produktiviteten i fiskerier og havbruk, og selv om mindre havis i Arktis er negativt for økosystemene, kan det slå positivt ut for økonomiske forhold. En viktig endring når havet langs norskekysten og fjordene blir varmere, er at lagdelingen blir mer stabil fordi vannet varmes opp i overflaten og det kommer mer nedbør. Dette fører til mindre vertikal blanding av vannlagene og mindre oksygen i dypere lag, noe som vil påvirke bunnøkosystemene.

    Tabeller 01

    Tabell 1: Forventede klimaeffekter på etablerte, havbaserte næringer.

    Når oljeinntektene avtar, er Norge avhengig av ny verdiskaping på land og til havs. I havet finnes muligheter blant annet innenfor matproduksjon, bioteknologi, fornybar energi, lagring av CO2, mineralutvinning og reiseliv, som alle er avhengige av transport og teknologi. Flere av disse marine næringene er nye eller under omstilling og krever gode rammebetingelser og politisk omsorg for å utvikle seg positivt.

    De havbaserte næringene vil bli ulikt påvirket av klimaendringene. Noen næringer vil på det nærmeste være upåvirket, mens biobaserte næringer i sterkere grad kan bli påvirket av endring i sjøtemperatur, ekstremvær, ferskvannsavrenning, surhetsgrad eller is- og lysforhold. Hvis vi antar at Norges havøkonomi fremover blir mer fornybar, biobasert og mindre fossil, vil klimatiske endringer relativt sett få større virkning for vår verdiskaping enn de har hatt til nå (tabell 2). Den klimatiske påvirkningen kan deles i to: 1) forventet markedsutvikling – altså om etterspørselen vil gå opp eller ned, og 2) forventet klimaeffekt på produksjonen – for eksempel om tilgangen på fiskeressurser blir endret, eller om ekstremvær vil kreve mer robuste installasjoner.

    Tabeller 02 02

    Tabell 2: Forventede klimaeffekter på næringer under utvikling som trenger politisk omsorg.

    Mulige tiltak:

    • politisk omsorg for nye næringer under utvikling heller enn dyre livsforlengende tiltak for industri under avvikling
    • økologiske risikovurderinger for havnæringene: mineralutvinning inklusive deponi, bioprospektering, utbygginger, reiseliv, lokale utslipp, akvakultur og fiskeri
    • økt kunnskap om biologi og helse hos marine dyr og økosystemer under pågående klimaendringer, inklusive invaderende arter og diversifisering innen akvakultur
    • forbedret dyrevelferd i fiskeri og oppdrett
    • dreining mot økt lavtrofisk og karboneffektiv matproduksjon med lavt svinn
    • forbedrede modeller for klimaprediksjon og fjordsirkulasjon og for økosystemtjenester, samfunnskonsekvenser og forvaltning
    • utvikling av klimatilpasningsplaner for havnæringene og planlegging for havnivåstigning som kan ramme norsk infrastruktur hardt
    • utvikling av infrastruktur og støtte til nye transportruter over Polhavet til Asia
    • fokus på helse, miljø og sikkerhet i all marin aktivitet og i utformingen av robuste fartøy og redskap
    • etablere godt samarbeid med internasjonale organisasjoner om modeller for bruk og vern av hav og for rettferdig fordeling av fiskerikvoter mellom land når bestander endrer utbredelse som respons på klimaendringer
    • innføring av en skattemodell for marine næringer med fokus på bidrag til fellesskapet

    Referanser

    Gaines, S., R. Cabral, C. Free, Y. Golbuu, et al. 2019. The Expected Impacts of Climate Change on the Ocean Economy. Washington, DC: World Resources Institute. www.oceanpanel.org/expected-impacts-climate-change-ocean-economy