Hovedfunn i «Blue Paper #5 – Leveraging Multi-Target Strategies to Address Plastic Pollution in the Context of an Already Stressed Ocean»
Forurensning og forsøpling til havs utgjør en risiko for dyre- og menneskehelse, økosystemer og økosystemtjenester og for havnæringenes omdømme og fremtidsutsikter. I Blue Paper # 5 kategoriseres plast som forurensning sammen med næringssalter (nitrat, fosfat), olje, tungmetaller og andre miljøgifter.
Hovedpremisset for rapporten er at jordkloden er et lukket system der avfall og forurensning ikke forsvinner. Vi må derfor handle nå for å få et skifte fra et lineært til et sirkulært system der avfall blir en ressurs som kan gjenbrukes og gjenvinnes, altså en avfallsnøytral tilnærming. Blue Paper # 5 påpeker at plastforsøpling påfører samfunnet store årlige kostnader, både direkte og indirekte. Livssykluskostnaden til plast er ikke reflektert i prisen på plastprodukter. De indirekte økonomiske kostnadene med plastforurensning bæres av miljøet og samfunnet, ikke direkte av plastprodusenter eller forbrukere. Etter den verdensomspennende oppmerksomheten plastforurensningen av havet har fått, foreslår Blue Paper # 5 konkrete tiltak for å oppnå størst mulig effekt på alle typer marin forurensning. Flere av løsningene kan gi positive ringvirkninger ved å skape jobber, redusere kostnader og styrke helse og velferd.
Det overordnede spørsmålet i Blue Paper # 5 er: Hvordan kan tiltak mot marin plastforsøpling designes og iverksettes slik at de er mest mulig kostnadseffektive, og samtidig reduserer andre typer forurensning? Rapporten setter søkelys på de største havforurensningskildene: husholdninger, landbruk, industri og marin virksomhet. Marin virksomhet omfatter her blant annet skipsfart, cruisetrafikk, havbruk og fiskeri. Fra disse aktivitetene slippes det ut søppel, organisk avfall og avløpsvann i tillegg til utilsiktet forsøpling, for eksempel tap av fiskeredskaper. Alt dette har negative konsekvenser for økosystem, folkehelse og økonomi.
Blue Paper # 5 presenterer sju globalt overordnede tilnærminger for å redusere havforurensningen: bedre rensesystemer for avløpsvann, bedre systemer for å begrense skadevirkninger av flom og ekstremvær, raskere overgang til bruk av nye miljøvennlige materialer, bedre kyst- og havforvaltning, mer effektiv ressursbruk, økt materialgjenvinning samt gode systemer for å sikre trygg mat og rent vann.
De sju tilnærmingene har fire felles tverrgående innsatsområder som skal føre til positive endringer for havmiljøet: infrastruktur, politikk, holdninger og innovasjon. Holdnings- og atferdsendringer er relevant for alle innsatsområder. Positive endringer krever bevisst, koordinert innsats fra næringsliv, myndigheter, andre beslutningstakere, folk flest og innovatører. Blue Paper # 5 peker særlig på behovet for koordinert innsats fra produsenter og storbrukere av plast. Internasjonalt har mange bedrifter et ønske om å bidra i kampen mot plastforurensningen. I Blue Paper # 5 konkluderes det med at løsninger krever målrettet politikk, støtte til forskning og innovasjon, investeringer i infrastruktur rettet mot flomvann og avfallsbehandling samt individuelle og kollektive holdnings- og atferdsendringer.
Relevans for norske forhold
Et samfunn, en region eller et land kan ikke løse havets forurensningsproblem alene. Enkeltstående land kan likevel vise vei ved å iverksette gode, innovative løsninger. Norge kan og bør være en foregangsnasjon fordi vi har ansvar for store havområder og har ressurssterke næringsaktører som henter sin inntjening fra aktivitet på havet. Norske myndigheter har arbeidet for en internasjonal nullvisjon mot marin forsøpling. Her i landet er det også mange eksempler på at det jobbes målrettet for å forebygge utslipp og samle inn søppel på avveie i havet og på strendene våre.
For å løse utfordringene bør sirkulær materialbruk både være et grunnleggende premiss og en sentral målsetting. I regjeringens strategi mot marin forsøpling og spredning av mikroplast (2017) vektlegges sirkulærøkonomiske prinsipper som avfallsforebygging, økt ombruk og materialgjenvinning. I Nasjonal avfallsplan 2020–2025 står det blant annet: «Det er et nasjonalt mål at veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og ressursene i avfallet utnyttes best mulig gjennom materialgjenvinning og energiutnytting.» Nasjonal strategi for sirkulær økonomi skal legges frem våren 2021 og vil omhandle restråstoff, gjenvinning og redusert forsøpling.
Regjeringens plaststrategi slår fast at det skal arbeides med tiltak for ytterligere å redusere marin forsøpling, spesielt rettet mot fiskeri- og oppdrettsnæringen. Tap av fiskeredskaper må reduseres til et minimum. Fiskeridirektoratet gjennomfører årlige tokt for å hente opp tapte fiskeredskaper. Gjennom portalen FiskInfo hos BarentsWatch er det nå lagt til rette for enkel rapportering av slike tap, og gjennom «Fishing for Litter» kan fiskere gratis levere oppfisket søppel i havner. Det er en tilsvarende applikasjon for rapportering av tap under fritidsfiske. Disse ordningene skal lette arbeidet med å finne og fjerne tapte redskaper for å redusere forsøpling og spøkelsesfiske.