Kapittel 5

Havplast – konsekvenser og løsninger

Vi må endre vårt forbruk av plast og andre ressurser. I dag er plast et materiale som brukes til mange formål. Ofte ender det som avfall etter første gangs bruk. Vi må jobbe etter en nullavfallsvisjon med sikte på å etablere løsninger for minst mulig plastavfall. Plast på avveie utgjør en trussel for livet i havet og har konsekvenser for fiskeri- og sjømatnæringen, økosystemet, dyrehelsen og til syvende og sist også for menneskenes fysiske og psykiske helse.

Forfattere: Ann-Helen Ernstsen, Anne Katrine Normann, Jan Henrik Sandberg, Kjersti Eline Tønnessen Busch, Marte Haave, Geir Wing Gabrielsen

Hovedfunn i «Blue Paper #5 – Leveraging Multi-Target Strategies to Address Plastic Pollution in the Context of an Already Stressed Ocean»

Forurensning og forsøpling til havs utgjør en risiko for dyre- og menneskehelse, økosystemer og økosystemtjenester og for havnæringenes omdømme og fremtidsutsikter. I Blue Paper # 5 kategoriseres plast som forurensning sammen med næringssalter (nitrat, fosfat), olje, tungmetaller og andre miljøgifter.

Hovedpremisset for rapporten er at jordkloden er et lukket system der avfall og forurensning ikke forsvinner. Vi må derfor handle nå for å få et skifte fra et lineært til et sirkulært system der avfall blir en ressurs som kan gjenbrukes og gjenvinnes, altså en avfallsnøytral tilnærming. Blue Paper # 5 påpeker at plastforsøpling påfører samfunnet store årlige kostnader, både direkte og indirekte. Livssykluskostnaden til plast er ikke reflektert i prisen på plastprodukter. De indirekte økonomiske kostnadene med plastforurensning bæres av miljøet og samfunnet, ikke direkte av plastprodusenter eller forbrukere. Etter den verdensomspennende oppmerksomheten plastforurensningen av havet har fått, foreslår Blue Paper # 5 konkrete tiltak for å oppnå størst mulig effekt på alle typer marin forurensning. Flere av løsningene kan gi positive ringvirkninger ved å skape jobber, redusere kostnader og styrke helse og velferd.

Det overordnede spørsmålet i Blue Paper # 5 er: Hvordan kan tiltak mot marin plastforsøpling designes og iverksettes slik at de er mest mulig kostnadseffektive, og samtidig reduserer andre typer forurensning? Rapporten setter søkelys på de største havforurensningskildene: husholdninger, landbruk, industri og marin virksomhet. Marin virksomhet omfatter her blant annet skipsfart, cruisetrafikk, havbruk og fiskeri. Fra disse aktivitetene slippes det ut søppel, organisk avfall og avløpsvann i tillegg til utilsiktet forsøpling, for eksempel tap av fiskeredskaper. Alt dette har negative konsekvenser for økosystem, folkehelse og økonomi.

Blue Paper # 5 presenterer sju globalt overordnede tilnærminger for å redusere havforurensningen: bedre rensesystemer for avløpsvann, bedre systemer for å begrense skadevirkninger av flom og ekstremvær, raskere overgang til bruk av nye miljøvennlige materialer, bedre kyst- og havforvaltning, mer effektiv ressursbruk, økt materialgjenvinning samt gode systemer for å sikre trygg mat og rent vann.

De sju tilnærmingene har fire felles tverrgående innsatsområder som skal føre til positive endringer for havmiljøet: infrastruktur, politikk, holdninger og innovasjon. Holdnings- og atferdsendringer er relevant for alle innsatsområder. Positive endringer krever bevisst, koordinert innsats fra næringsliv, myndigheter, andre beslutningstakere, folk flest og innovatører. Blue Paper # 5 peker særlig på behovet for koordinert innsats fra produsenter og storbrukere av plast. Internasjonalt har mange bedrifter et ønske om å bidra i kampen mot plastforurensningen. I Blue Paper # 5 konkluderes det med at løsninger krever målrettet politikk, støtte til forskning og innovasjon, investeringer i infrastruktur rettet mot flomvann og avfallsbehandling samt individuelle og kollektive holdnings- og atferdsendringer.

Relevans for norske forhold

Et samfunn, en region eller et land kan ikke løse havets forurensningsproblem alene. Enkeltstående land kan likevel vise vei ved å iverksette gode, innovative løsninger. Norge kan og bør være en foregangsnasjon fordi vi har ansvar for store havområder og har ressurssterke næringsaktører som henter sin inntjening fra aktivitet på havet. Norske myndigheter har arbeidet for en internasjonal nullvisjon mot marin forsøpling. Her i landet er det også mange eksempler på at det jobbes målrettet for å forebygge utslipp og samle inn søppel på avveie i havet og på strendene våre.

For å løse utfordringene bør sirkulær materialbruk både være et grunnleggende premiss og en sentral målsetting. I regjeringens strategi mot marin forsøpling og spredning av mikroplast (2017) vektlegges sirkulærøkonomiske prinsipper som avfallsforebygging, økt ombruk og materialgjenvinning. I Nasjonal avfallsplan 2020–2025 står det blant annet: «Det er et nasjonalt mål at veksten i mengden avfall skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten, og ressursene i avfallet utnyttes best mulig gjennom materialgjenvinning og energiutnytting.» Nasjonal strategi for sirkulær økonomi skal legges frem våren 2021 og vil omhandle restråstoff, gjenvinning og redusert forsøpling.

Regjeringens plaststrategi slår fast at det skal arbeides med tiltak for ytterligere å redusere marin forsøpling, spesielt rettet mot fiskeri- og oppdrettsnæringen. Tap av fiskeredskaper må reduseres til et minimum. Fiskeridirektoratet gjennomfører årlige tokt for å hente opp tapte fiskeredskaper. Gjennom portalen FiskInfo hos BarentsWatch er det nå lagt til rette for enkel rapportering av slike tap, og gjennom «Fishing for Litter» kan fiskere gratis levere oppfisket søppel i havner. Det er en tilsvarende applikasjon for rapportering av tap under fritidsfiske. Disse ordningene skal lette arbeidet med å finne og fjerne tapte redskaper for å redusere forsøpling og spøkelsesfiske.

Infografikk SALT Plastens reise

Figur 1. Plastens reise fra produkt til problem. Omarbeidet fra «Marin forsøpling; kunnskap, tiltak og behov». Kilde: SALT, 2015.

Hvert år ryddes norske strender for flere hundre tonn marin forsøpling, i stor grad av frivillige. De siste årene har også et økende antall profesjonelle aktører fått støtte til strandrydding, ikke minst i vanskelig tilgjengelige og krevende områder. Det kan være slik at det i dag ryddes mer marin forsøpling enn det slippes ut i strandsonen, slik at vi snart er i ferd med å redusere egen marin forsøpling. I og med at mye søppel kommer langveisfra med havstrømmene, kan ikke problemet løses bare i Norge, men krever utstrakt internasjonalt samarbeid. Miljødirektoratet leverte høsten 2020 en oppdatert tiltaks- og virkemiddelsvurdering mot marin forsøpling. I den sammenheng utredes nye virkemidler for å forebygge forsøpling fra fiskeri- og havbruksnæringen, blant annet merkekrav, en «no special fee»-ordning for fri levering av avfall i havn og nye ordninger for utvidet produsentansvar eller bransjeavtaler for materialer og redskap. Det legges også opp til å stille konkrete krav til betydelig økt gjenvinning av slikt utstyr.

Regjeringens søkelys og satsing på havets helse understrekes også gjennom forvaltningsplanene, der et overordnet mål er å unngå tilførsel av avfall og mikroplast til havområdene. I tillegg skal avfallsmengden reduseres gjennom oppryddingstiltak, og overvåkingen av marin forsøpling og mikroplast i norske havområder skal styrkes. Også Blå muligheter – Regjeringens oppdaterte havstrategi (2019) slår fast at arbeidet for å bekjempe marin forsøpling og spredning av mikroplast skal prioriteres og videreføres.

Grafer kap5 01

Figur 2. Det lønner seg å sette inn tiltak nær kilden. Jo lenger fra kilden man setter inn tiltak, jo dårligere blir kost-nytte-forholdet. Kilde: SALT, 2015

Også internasjonalt jobbes det nå målbevisst mot forsøpling og forurensning av havet. FN har resolusjoner mot marin forsøpling, og under FNs tredje miljøforsamling i desember 2017 vedtok medlemslandene en nullvisjon for tilførsel av plastavfall til havet, etter forslag fra Norge. Gjennom Meld. St. 22 (2016–2017) – Hav i utenriks- og utviklingspolitikken tydeliggjør regjeringen hvordan utenriks- og utviklingspolitikken kan støtte opp under norske havinteresser og bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Å være trygge på at maten vi henter opp fra havet, er ren og helsebringende, har stor betydning for oss. Det er grunnleggende for sjømatnæringen at forurensning ikke truer havet og de viktige matkildene havet byr på. Regjeringens oppdaterte havstrategi (2019) trekker frem betydningen av å vektlegge havet som matfat i nasjonalt og internasjonalt arbeid, da særlig gjennom gode overvåkingssystemer for dokumentasjon av sunn og trygg sjømat.

Det forskes mye på plastforurensning, men fremdeles har vi betydelige kunnskapshull når det gjelder plastforurensningens omfang og konsekvenser. Vi vet for lite om hvordan plast i havet påvirker økosystemene og dyrehelsen, og om plasten akkumuleres i næringskjeden og påvirker menneskehelsen. Det er behov for å utvikle overvåkingssystemer slik at vi kan følge utviklingen over tid og dokumentere effekten av tiltak som settes i verk. Ved å etablere og etterleve en nullvisjon for avfall vil vi kunne dokumentere om plastforurensningen i havet reduseres over tid.

Grafer kap5 02

Figur 3. Avfallspyramide, basert på figur fra Avfall Norge.

Mulige tiltak

Effektive tiltak mot forurensning og forsøpling av havet kan i norsk kontekst innbefatte både forebygging og regulering, systemer og innovasjon samt rydding og bevisstgjøring, blant annet form av:

  • tydelige politiske føringer som hindrer plastforurensning av naturmiljøet
  • sterkere insentivordninger for avfallssortering og gjenvinning
  • insentiver for å redusere bruk av engangsprodukter
  • styrking av markedet for resirkulert plast
  • bevisstgjøring for redusert forbruk og mer miljøvennlige produktvalg
  • insentiver for innsamling og gjenvinning av brukte redskaper fra fiskeri og havbruk
  • bedre avfallsinfrastruktur i fiskerihavner
  • bedre teknologi for gjenfinning av tapt fiskeredskap
  • støtte til materialteknologi og innovasjon for produkter uten plast

Referanser

Jambeck, J., E. Moss, B. Dubey et al. 2020. Leveraging Multi-Target Strategies to Address Plastic Pollution in the Context of an Already Stressed Ocean. Washington DC: World Resources Institute. https://oceanpanel.org/blue-papers/pollution-and-regenerative-economy-municipal-industrialagricultural-and-maritime-waste.