Kapittel 8

Nasjonalregnskap for havet og havøkonomien

Havet er en kilde til velstand. Havet gir samfunnet naturgoder, økosystemtjenester, kommersielle aktiviteter og livskvalitet. God havforvaltning krever klart definerte mål, et solid kunnskapsgrunnlag og et organisert og tilgjengelig datatilfang. Dette er bakgrunnen for forslaget i Blue Paper # 8 (BP8) om å utvikle et selvstendig havregnskap for kyst og hav, basert på FNs regnskapsstandarder.

Forfattere: Kristine Grimsrud, Claire W. Armstrong, Øyvind Paasche, Bente Pretlove, Thina Margrethe Saltvedt

Hovedfunn i «Blue Paper #8 – National Accounting for the Ocean and Ocean Economy»

BP8 anbefaler at beslutningstakere etterspør et jevnlig oppdatert havregnskap for å kunne følge utviklingen i havets tilstand. Havregnskapet må bygge på internasjonalt fastsatte og anerkjente regnskapsstandarder, og tallgrunnlaget bør gjøres lett tilgjengelig slik at regnskapet kan informere beslutningstakere om konsekvensene for bærekraften i havet. Havregnskapet bør i første omgang skille ut havrelaterte aktiviteter fra nasjonalregnskapet. En får da et satellittregnskap for havet som inkluderer goder og kapital som prissettes i markeder. BP8 anbefaler at satellittregnskapet videreutvikles til et helhetlig eller blått havregnskap som inkluderer naturgoder som ikke prissettes i markeder, men som bidrar til livskvalitet og velferd. Videre anbefaler BP8 at havregnskapet fører statistikk over netto nasjonalinntekt med fokus på havet, det vil si avkastningen av den helhetlige havformuen justert for kapitalslit, samt fordelingen av denne inntekten i samfunnet.

BP8 argumenterer for at havregnskapet kan vise utviklingen mot en bærekraftig havøkonomi gjennom å ta i bruk fire prinsipper. Prinsipp nr. 1 er at beslutningstakere, offentlige som private, må vurdere hvordan beslutningen(e) vil 1) endre den samlede havformuen idet all relevant produsert kapital og ikke-produsert kapital regnes med; 2) endre netto nasjonalinntekt og livskvalitet/menneskevelferd, og hvordan disse endringene fordeler seg i samfunnet; 3) endre havbasert økonomisk produksjon og bidra til nye inntektskilder for å nå samfunnsmessige og økonomiske mål. Prinsipp nr. 2 er at havregnskapet må bygge på internasjonalt fastsatte og anerkjente regnskapssystemer, herunder nasjonalregnskapet og FNs System of Environmental Economic Accounting (SEEA). Netto nasjonalinntekt med fokus på havet og inntektens fordeling i samfunnet kan beregnes ved å bruke disse systemene. En må videre opprette en helhetlig balansekonto for havformue som inkluderer både produsert og ikke-produsert kapital. Statistikken må føres jevnlig siden lange tidsserier med regelmessig produsert statistikk gir mest nytte for samfunnet. Prinsipp nr. 3 er å unngå at beslutninger støtter seg ensidig på brutto nasjonalprodukt (BNP). Man må også benytte andre indikatorer, deriblant netto nasjonalinntekt og dens fordeling samt balansekontoen for den helhetlige havformuen, slik at man kan balansere nytte i dag med å sikre fremtidige generasjoners havformue. Bruk av flere indikatorer krever finansiering av arbeidet med produksjon av statistikk for netto nasjonalinntekt og balansekonto for havformuen. Videre må barrierer for datautveksling mellom Statistisk sentralbyrå og andre institusjoner må bygges ned, blant annet gjennom bruk av kompatible dataformater. Prinsipp nr. 4 er at land, i den grad de kan, bidrar til innsatsen som gjøres for å forbedre nasjonale havregnskaper, blant annet utviklingen en regnskapspraksis som tar sikte på å inkludere alle havets bidrag til samfunnet, både prissatte og ikke-prissatte; utviklingen av digitale dataplattformer og verktøy på tvers av sektorer for bruk og forvaltning av økonomiske, biologiske og fysiske (stor)data i regnskap og analyser; samt utvikling av lett tilgjengelige, digitale rapporteringsverktøy for informasjon om havet. Landene bør også delta i globale partnerskap for å dele mønsterpraksis og bygge internasjonal kapasitet for havregnskap.

Relevans for norske forhold

Et havregnskap som beskrevet ovenfor kan støtte opp under en helhetlig kartlegging og rapportering av en rekke sosiale, økonomiske og miljømessige faktorer knyttet til havet og kystområdenes helsetilstand. Det vil også samle og gjøre tilgjengelig informasjon som er grunnleggende for beslutninger som sikrer en bærekraftig utvikling. Vi tar her for oss hvert av prinsippene ovenfor og diskuterer deres relevans for norske forhold.

Asdaw

Figur 1. Indikatorer for produksjon, inntekt og bærekraft

Både offentlige og private beslutningstakere i Norge etterspør informasjon om hvilke konsekvenser beslutninger får når det gjelder bærekraft. Havregnskapet kan tjene som informasjonsgrunnlag for bruken av havressursloven, som har som mål å sikre en bærekraftig og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av alle viltlevende marine ressurser. Havressursloven sier videre at disse ressursene er eid av det norske felleskapet, og at avkastningen av dem skal brukes til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene. Departement og ekspertutvalg etterspør tall for ressursrente for fiskeriene og for fiskeoppdrett. Plan- og bygningsloven pålegger kommunene å ha arealplaner ut til én nautisk mil fra grunnlinjen. På grunn av økende interesse for aktivitet i kystsonen har mange slike planer konsekvenser som krysser kommunegrensene, og derfor ser man ofte at det gjennomføres interkommunale planer som innebærer store data- og kunnskapsbehov. Oslofjordens helsetilstand er i ferd med å svekkes, og et betydelig utbyggingspress i kystsonen får stor betydning for levekår og velferd hos befolkningen i regionen. Det etterspørres nå et helhetlig havregnskap for Oslofjorden.

FNs statistikkommisjon besluttet den 11. mars 2021 å videreutvikle internasjonalt fastsatte og anerkjente regnskapssystemer med sikte på å utarbeide et helhetlig regnskap for havet. En første versjon av SEEA-Ocean (SEEA: System of Environmental Economic Accounting) skal være klar i 2023. Systemet springer ut av arbeidet med SEEA Ecosystem Accounting, hvor de statistiske grunnenhetene er knyttet til geografisk lokalitet. Det norske satellittregnskapet for havet kan videreutvikles til et blått havregnskap ved hjelp av rammeverket i SEEA-Ocean. Regnskapets statistiske minsteenheter vil ha geografisk tilknytning, noe som gjør at havregnskapet også kan brukes i geografisk fordeling av havarealer til marine verneområder, havvind, akvakultur og olje og gass.

Beslutningstakere etterspør i dag flere indikatorer enn BNP. NOU 2013: 10 anbefaler bruk av et bredt sett indikatorer og et helhetlig regnskap for naturgoder. Meld. St. 14 (2015–2016) tar til orde for å utvikle indikatorer for prissatt og ikke-prissatt verdi av naturgoder og naturmangfold i et makroøkonomisk perspektiv. Næringslivet etterspør indikatorer for naturrisiko, klimarisiko i forbindelse med blant annet eiendomsverdier langs kysten og risiko forbundet med overgangen til et lavkarbonbasert og bærekraftig samfunn, såkalt overgangsrisiko. Kystsonestatistikk vil kunne dokumentere klimarelaterte forandringer i havet og på kysten som kan sette enkeltnæringer i fare, samtidig som nye kan komme til. Slik informasjon er av avgjørende betydning for eksisterende og fremtidig næringsliv i tilknytning til havet. Internasjonale organisasjoner og bedrifter etterspør standardisert og sammenlignbar informasjon på tvers av landegrenser. Havregnskapet kan bidra til produksjon av indikatorer for flere av bærekraftsmålene (2, 7, 13 og 14) og av indikatorer tilpasset en norsk/regional kontekst, for eksempel for det norske Arktis. Havregnskapet kan benytte allerede eksisterende offentlige og private data fra hav, fjord og kyst som beskriver ulike aspekter ved lokale vannmasser, marine økosystemer, infrastruktur, menneskelig aktivitet, livskvalitet og velferd. God kvalitet på data og databaser for natur og naturmangfold kan sikres, videreutvikles, samkjøres, forbedres og forenkles og så vidt mulig offentliggjøres. Et eksempel på tilgjengeliggjøring av norsk havstatistikk er utviklet ved Yale University (figur 2 og 3). Norge har per i dag gode forutsetninger for å bidra til det internasjonale samarbeidet med FN og OECD om utvikling og testing av miljøøkonomiske standarder for regnskapssystemer, også for hav.

Skjermbilde 2021 05 04 kl 12 59 42

Figur 2. Eksempel fra BP8 på visualisering av havdata for Norge ved bruk av interaktivt datadashbord. Utviklet ved Yale University som et demonstrasjonsprosjekt https://tinyurl.com/oceandashboard

Skjermbilde 2021 05 04 kl 13 00 04

Figur 3. En side fra dashbordet for Norge som viser en røff oversikt over norsk havøkonomi.

Mulige tiltak

  • Finansiere arbeidet med et helhetlig blått havregnskap over tid for å sikre tidsserier for beholdning av havformuen.
  • Finansiere arbeidet med et satellittregnskap for havet, utledet av nasjonalregnskapet, da dette er en viktig byggestein for et blått havregnskap.
  • Finansiere arbeidet med å videreutvikle satellittregnskapet til et blått havregnskap som inkluderer både produsert og ikke-produsert kapital. Dette er viktig siden produsert kapital er avhengig av ikke-produsert kapital.
  • Inkludere alle naturgodene fra havet i et blått havregnskap, både de som prissettes i markeder og de som ikke prissettes i markeder. Naturgoder som ikke prissettes i markeder kan synligjøres ved at de verdsettes i pengeenheter på lik linje med goder og kapital som prissettes i markeder.
  • Sikre at et blått havregnskap synliggjør fordelingen av havrelatert inntekt i samfunnet.
  • Etablere «Havbanken», en tilgjengelig og transparent nasjonal datanode, for å sikre datatilgangen til havregsskapet over tid. Dataene bør på sikt bli skalerbare både geografisk og på tvers av sektorer.
  • Sørg for at det inngås datadelingsavtaler mellom Statistisk sentralbyrå og eiere av relevante data. Legg til rette for at Statistisk sentralbyrå og fagmiljøene sammen kvalitetssikrer data og utvikler etterspurte indikatorer.
  • Legg til rette for at Havregnskapet gjøres lett tilgjengelig for alle beslutningstagere i samfunnet blant annet gjennom visualiseringer i interaktive data «dashboard». Sørg for at visualiseringene av regnskapsdata viser at naturressursene i havet er begrenset.

Referanser

Fenichel, E.P., B. Milligan, I. Porras et al. 2020. National Accounting for the Ocean and Ocean Economy. Washington, DC: World Resources Institute. https://www.oceanpanel.org/blue-papers/national-accounting-ocean-ocean-economy