Organisert kriminalitet i fiskerisektoren – skjer det bare i utlandet?

Hovedfunn i «Blue Paper #16 – Organised Crime in the Fisheries Sector»

De som begår organisert kriminalitet i fiskerisektoren, bruker stort sett de samme metodene og områdene som gjelder for mye annen økonomisk kriminalitet globalt. På noen områder er fiskeriene svært gunstige for svindlere å operere i på grunn av sektorens spesielle karakter. Dokumentforfalskning og korrupsjon er sentrale metoder. Endring av fartøyets identitet og navn forekommer ofte. Flere fartøy gis gjerne samme identitet for å kunne fiske på samme lisens. «Flagghopping», det vil si å skifte mellom flaggstater, er vanlig.

Når råstoffet er brakt i havn og foredles, er det vanlig å feilmerke art for å forlede verdikjedens aktører, inkludert forbrukerne, til å betale for høy pris for produktene. Et produkt med lav markedspris feilmerkes for å fremstå med høy markedspris. Feilmerking skjer også for å oppnå avgiftsfordeler. I slik kriminell aktivitet inngår også skattesvindel og hvitvasking av penger. Utbetaling av kontant lønn til mannskap om bord på fartøyene er en kjent metode for å hvitvaske penger fra illegal virksomhet.

Fiskefartøy, spesielt de som opererer over store områder, er for kriminelle aktører ideelle transportører av narkotika, våpen, smuglervarer og illegale immigranter. Slike fartøy er også involvert i grov utnyttelse av arbeidstakere som må arbeide under slavelignende forhold.

Konsekvenser av den organiserte kriminaliteten innen fiskerisektoren globalt

Blue Paper # 16 fastslår at organisert kriminalitet i fiskerisektoren truer flere av FNs bærekraftsmål, og at fem av disse (nummer 2, 8, 12, 14 og 16)[1] vanskelig kan oppfylles hvis det internasjonale samfunnet ikke får bukt med denne kriminaliteten.

Panelet peker videre på at den illegale aktiviteten er svært negativ for en miljømessig bærekraftig forvaltning av havets ressurser, og at den globale matsikkerheten dermed er truet. I flere kyststater, blant annet i Afrika, har den kriminelle aktiviteten store negative konsekvenser for lokale fiskerisamfunn og for økonomien i landene.

Kriminelle aktører skaffer seg økonomiske fordeler i forhold til dem som opptrer lovlydig. Dette truer de seriøse aktørenes eksistensgrunnlag.

Forslag til tiltak for å få bukt med den organiserte kriminaliteten

Blue Paper # 16 lister opp mange eksempler på kriminalitet knyttet til de globale fiskeriene. Det pekes imidlertid på at det er store kunnskapshull med hensyn til omfang og årsaker. Studien mener at det er stort behov for ny vitenskapelig basert kunnskap, blant annet med en kriminologisk vinkling.

Studien mener videre at problemene kun kan løses gjennom et forpliktende samarbeid mellom statene og bygging av felles politisk forståelse og vilje til å iverksette nødvendige tiltak. I dette ligger blant annet økt internasjonalt samarbeid mellom kontrollmyndigheter, samarbeid om grensekontroll, utvikling av regelverk og å drive kompetanse- og kapasitetsbygging innen kontroll. Forfatterne mener også at det er viktig å skape et engasjement i befolkningen som gjør det vanskelig å omsette produkter fra illegal virksomhet.

Relevans for norske forhold

Innledning

Mange av de globale utfordringene knyttet til kriminalitet i fiskerisektoren kan virke lite relevante for Norge. Norsk fiskerinæring er imidlertid så integrert i det globale markedet for sjømat at vi uansett påvirkes av forholdene i andre land.

Over år har vi i Norge bygd opp et godt forvaltningssystem for fiskeriene, og vi har utviklet gode systemer og tiltak for å hindre skatte- og avgiftssvindel. Tiltakene mot hvitvasking av penger ligger også på et høyere nivå enn det som beskrives i Blue Paper # 16. Vi har et lovverk som regulerer arbeidslivet og arbeidstakernes rettigheter, og vi har en kontroll med dette som gjør det vanskelig å utnytte arbeidskraften slik rapporten beskriver.

Fiskerinæringen er imidlertid én av de mest internasjonaliserte vi har her i landet. Produkter og penger krysser grensene i stort omfang. Norsk sjømatindustri benytter seg stadig mer av arbeidskraft fra andre land både innenfor og utenfor EØS-området. Næringen består av mange aktører, alt fra små enkeltpersonsforetak til store konsern med virksomhet i flere land og med kontroll over flere ledd i verdikjeden. Den store internasjonale eksponeringen kombinert med en svært differensiert struktur i sjømatnæringen gjør at næringen kan være utsatt for noe av den kriminelle aktiviteten som er beskrevet i Blue Paper # 16.

Selv om Norge har et forvaltningssystem og et lovverk som er langt bedre enn det som trekkes frem som utfordringer globalt, finner vi eksempler på organisert kriminalitet også i vårt land. Den såkalte kongekrabbesaken som ble rullet opp i 2019 og 2020, viser grov økonomisk kriminalitet og ressurskriminalitet spredt over et stort nettverk av aktører. Det er også klare indikasjoner på at vi har et ressursuttak av blant annet torsk som er høyere enn tildelte kvoter, og at transaksjonen mellom fisker og kjøper er utfordrende å kontrollere. Det er videre avslørt en del overtredelser av regelverket innen arbeidslivet i fiskerisektoren, spesielt knyttet til utenlandsk arbeidskraft og sosial dumping.

Hovedutfordringene knyttet til organisert kriminalitet i fiskerisektoren i Norge

Økokrim har vurdert risikobildet knyttet til organisert økonomisk kriminalitet i fiskerisektoren i Norge. Med det utgangspunkt som er nevnt i pkt. 3.1, mener Økokrim at det er sannsynlig at det ved eksport av fisk foregår fiktiv fakturering, feilaktig prising og bruk av falske dokumenter. Slike handlinger kan tilrettelegge for og kamuflere økonomisk kriminalitet, eksempelvis skattesvik, regnskapsovertredelser og bedrageri. Ressursuttak utover tildelte kvoter kan også kamufleres ved slik virksomhet.

De verdifulle norske fiskeriressursene er interessante for useriøse internasjonale aktører og norske aktører med koblinger til utlandet. Slike aktører kan tilegne seg norske ressurser på ulovlig vis, for eksempel gjennom turistfiske. Det er også grunn til å anta at næringen er sårbar for hvitvasking av utbytte fra både ulovlig fiske og annen kriminell virksomhet.

Det er videre en realitet at norske myndigheter får forespørsler fra utenlandske myndigheter om å verifisere forfalskede dokumenter som tilsynelatende er utstedt av norske fiskeriforetak eller fiskeriforvaltningen. Videre kan utnyttelse av sårbar utenlandsk arbeidskraft også være en utfordring på tross av vårt omfattende regelverk på dette området.

Økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet i fiskerisektoren er sterkt konkurransevridende, og seriøse aktører blir skadelidende. Det har en negativ effekt på ressursforvaltningen og inntektene til det offentlige. Useriøse og kriminelle aktører skader næringen og kan være en trussel mot næringens bærekraft i flere dimensjoner.

Handlingspunkter for å få bukt med organisert fiskerikriminalitet i Norge

Kampen mot organisert fiskerikriminalitet har for Norge både en internasjonal og en nasjonal dimensjon. Nasjonale handlingspunkter er viktig, men siden Norge er én av de viktigste fiskerinasjonene i verden, og markedet er globalt, må handlingspunktene ha en klar internasjonal vinkling.

I 2018 tok Norge initiativ til en internasjonal erklæring mot grenseoverskridende organisert fiskerikriminalitet, den såkalte København-erklæringen. Erklæringen er et grunnlag for internasjonalt partnerskap og et viktig verktøy for å spre kunnskap om dette alvorlige problemet. Stadig flere land har sluttet seg til erklæringen.

I 2019 lanserte regjeringen sitt Blue Justice Initiative for å støtte opp om København-erklæringen. Kjernen i dette initiativet er samarbeid mellom land og støtte til utviklingslandenes arbeid mot slik kriminalitet. Med utgangspunkt i initiativet arrangerte Norge og FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) i desember 2020 en konferanse der problemet ble belyst nærmere. Et tydelig handlingspunkt for Norge vil være å følge opp og styrke dette viktige arbeidet. I dette ligger også at Norge må være aktivt til stede i det internasjonale samarbeidet som skjer mellom kontrollaktører i ulike land.

Handlingspunkter for intern oppfølging i Norge vil være å gjennomføre tiltakene som er foreslått i NOU 2019: 21 Framtidens fiskerikontroll. Andre viktige tiltak kan være

• å styrke a-krimsentrenes arbeid opp mot fiskerisektoren
• å styrke og videreutvikle de øvrige tverretatlige samarbeidsordningene, for eksempel Nasjonal analysegruppe (NAG), som er et samarbeid mellom Fiskeridirektoratet, tolletaten, skatteetaten og Mattilsynet

Referanser

Witbooi, E., K.-D. Ali, M.A. Santosa et al. 2020. Organised Crime in the Fisheries Sector. Washington, DC: World Resources Institute. https://oceanpanel.org/blue-papers/organised-crime-associated-fisheries.

Fotnoter