Torsdag presenterte Senter for hav og Arktis en rapport med fire forslag til løsninger som kan bidra til bedre sameksistens blant norske havnæringer. Dette var den siste i en serie på tre rapporter om temaet sameksistens til havs. Vi er glade for at løsningsforslagene stimulerer til refleksjon og diskusjon – det var også hensikten. Nationens omtale inneholder imidlertid faktafeil som vi ønsker å påpeke.
Rapporten foreslår å utrede muligheten for en nasjonal kystsoneplan, for eksempel gjennom en NOU. Ifølge Nationen peker rapporten på «at kommunenes råderett over kystsoneplanleggingen fører til økte konflikter mellom næringene – og at staten derfor bør ta over ansvaret for forvaltningen av kystsonen». Det er ikke riktig at rapporten hevder kommunalt selvstyre er en årsak til dårlig sameksistens. Tvert imot understreker den viktigheten av å ivareta lokale hensyn. Den påpeker imidlertid noen utfordringer som mer koordinert forvaltning av kystsonen vil kunne bidra til å løse. Mange kommuner oppgir selv at de ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet i kystsoneplanleggingen. Dessuten kjenner økosystemene ingen kommunegrenser, og dagens system kan dermed oppleves uhensiktsmessig fragmentert.
Videre kan man lese i Nationen at det foreslås «å etablere et statlig finansiert pilotprosjekt, sammen med delstatlige Aker Solutions, for å teste ut storskala marine næringsparker». Det stemmer at rapporten foreslår et statlig finansiert pilotprosjekt som et første skritt mot å realisere marine næringsparker, men den peker ikke på kommersielle aktører det kunne vært aktuelt å samarbeide med. Aker Solutions nevnes ikke i rapporten utover at de er en av mange deltakere i arbeidsmøter og mottakere av en spørreundersøkelse i forbindelse med prosjektet.
«For å lette etableringen av marine næringsparker foreslår rapporten at kommunene tas fra ansvaret for kystsoneplanleggingen,» kan man lese videre. For det første gjør rapporten ingen slik kobling mellom kystsoneplanlegging og marine næringsparker. Dette er lagt fram som to separate forslag til tiltak, og rapporten tar ikke til orde for noen storstilt industrialisering av kystsonen, slik det framkommer av artikkelen. Premisset om at kommunene skal fratas alt ansvar for kystsonen er en misvisende framstilling av et forslag om mer koordinert nasjonal kystsoneplanlegging.
Rapporten er ett innspill i denne viktige samfunnsdebatten. Vi håper den blir vurdert på det faktiske innholdet og kan stimulere til videre diskusjon.
Kronikken er et tilsvar på denne saken.