Aktører fra akademia, havnæringer og forvaltningen møttes på Framsenteret i Tromsø 8. juni 2023 for å diskutere hva som skal til for å oppføre marin næringspark Nord-Norge, med søkelys på den politiske tilretteleggingen. Samtalen tok utgangspunkt i ambisjonene for Troms og Grøtsund.

Det er store ambisjoner for området Grøtsund, like utenfor Tromsø. Grøtsund er tenkt som en hub for det grønne skiftet med ønsker om blant annet hydrogenproduksjon basert på fornybar energi og annen landbasert aktivitet. Det kan også være muligheter for etablering av en marin næringspark, med kombinasjoner av ulike næringer som er koblet opp mot de aktivitetene som planlegges på land.

God sameksistens er avgjørende når man vurderer nye industrielle utbygginger. God sameksistens kan oppnås gjennom hyppig og gjensidig dialog, og gjennom samarbeidsprosjekter som gir gjensidig gevinst til de berørte. Her er det særlig viktig å lytte til interesser som har potensiale til å bli fortrengt, som fiskeri. Det samme gjelder å få frem informasjon om hvilke konsekvenser en utbygging vil få for klima og natur.

I kartleggingen og kunnskapsinnhentingen er det dessuten viktig å ta inn over seg klimaendringene, og deres påvirkning på ressurser til havs. Her kan det være rom for å vurdere ulike måter å organisere seg på, så som mer bevegelige anlegg eller at ulike næringer kan benytte seg av samme arealer til ulik tid. I utforskingsfasen må man tydelig vurdere et ev. prosjekts realisme både med tanke på utfordringer og mulige gevinster. Her er det viktig å sikre et fullstendig og kvalitetssikret kunnskapsgrunnlag om både økologi og fysiske forhold, som for eksempel marine grunnkart kan skaffe oss.

Dersom man i kartleggingen, kunnskapsinnhentingen og i dialogen med berørte parter finner det uhensiktsmessig å etablere en marin næringspark, eller at det er mer egnede måter å organisere seg på, så velges den løsningen som passer best for området.

Nord-Norge vil få behov for mer kraft. All fremtidig kraft i nettet er allerede reservert, og for å kunne møte de innmeldte behovene, blant annet for å sørge for energiomstilling, vil det være behov for utbygging av ny kraft og mer nett. Etablering av ulike fornybare energikilder, som havvind, vil kunne avhjelpe dette behovet.

En eventuell etablering av havvind i Troms som del av en marin næringspark vil kunne utløse synergier. Her kan man utforske ulike kombinasjoner av aktiviteter, og det vil være avgjørende med et godt datagrunnlag. Her er det behov for alt fra kartlegging av havbunnen, egnede områder, hvilke interesser som er representert, til hvilke virksomheter som ser muligheter. Et viktig startpunkt vil dessuten være dialog med berørte og interessenter for å finne løsninger for sameksistens. Kanskje vil det gi anledning til å se nye muligheter.

Det vil være mulig å utforske samlokalisering mellom for eksempel havvind og tare- og blåskjelldyrking. Kanskje kan produksjon av fornybar energi til havs gjøre det mulig for fiskeriflåten i Troms å gå til en marin næringspark for å fylle på med strøm eller andre energibærere. En marin næringspark kan gi rom for å innhente data som kan utgjøre grunnlag for forskning både for kompetansemiljøene i Tromsø og UIT, og nasjonalt. Det er innovasjonen og de lokale forholdene som setter begrensningene for hva som er mulig. Og finansieringen så klart.

Det er mye som må til for å få realisert en slik ambisjon.

Alle interesserte parter må høres og slippe til, og miljøet må hensyntas. Både de som har potensiale for å bli negativt berørt og de som ser mulighetene og vil være med på etableringen. Kanskje kan det være rom for en klynge av aktuelle partnere til et slikt prosjekt? Her kan digitale verktøy være til hjelp for å konkretisere dialogen.

Man må ha en tydelig forståelse av risiko ved operasjonene. Det må lages en konkret tidslinje, og bare det som må lokaliseres til havs bør ligge der.

Området som utforskes som mulig marin næringspark må kartlegges grundig når det kommer til naturgitte og menneskelige forhold. Her er det flere digitale verktøy som kan benyttes, sånn som NORCE sitt kartleggingsverktøy, men mer data trengs også. Det kan være nyttig å lage en pilot, enten virtuell eller fysisk, for å teste ut synergiene som oppstår på ett konkret område. Her kan ulike aktører komme sammen for å prøve ut ulike kombinasjoner.

Det er også behov for tett samarbeid med utdanningsinstitusjoner. Det finnes allerede mye tilgjengelig kunnskap nasjonalt og regionalt, men det er behov for å tenke på tvers. Teknologiutviklingen skjer svært raskt, og det er viktig med nære samarbeid mellom næring og forskning for å sørge for at institusjonene har og produserer den riktige kompetansen.

Fra myndighetenes side er det viktig at lovverket må tillate etablering av virksomheter av ulikt slag på samme sted, og det må harmoniseres slik at det blir enklest mulig for aktører å utforske synergier ved samlokalisering. Virkemiddelapparatet må også være rigget for å kunne støtte slike etableringer, både lokalt og nasjonalt.

Å jobbe mot en ambisjon om å realisere en marin næringspark utenfor Troms kan være en interessant mulighet for regionen. Man kan få samlet næringslivet som ønsker å være med inn, som kan trigge innovasjon og et felles mål. Og det kan være en anledning til å rigge en god og inkluderende prosess for berørte parter. Det kan også være en anledning til å støtte seg på de sterke kunnskapsmiljøene som finnes i Tromsø, og på sikt være med på å tilby interessante forskningsmuligheter tilknyttet en marin næringspark. 

Disse deltok på rundebordet

  • Senter for fornybar energi ved UiT Norges arktiske universitet
  • Fjuel
  • Fiskarlaget
  • Innovasjon Norge
  • Troms kraft
  • Nofima
  • UiT
  • NORCE
  • Tromsø kommune
  • Troms og Finnmark fylkeskommune
  • ProTromsø
  • Kartverket
  • Senter for hav og Arktis ved UiT