Det internasjonale Høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi, ledet av statsminister Erna Solberg, la på slutten av fjoråret fram sin rapport med politiske anbefalinger. Den peker på mange utfordringer: Temperaturen stiger. Polisen smelter. Havet stiger. Øystater oversvømmes. Plast er på avveie. Dyrearter utryddes. Korallrev dør. Havet forsures. Men rapporten gir også grunnlag for håp dersom vi forvalter havet helhetlig og bærekraftig ved å bevare mer natur, satse på bærekraftig verdiskaping og sikre rettferdig fordeling. For oss er det en viktig erkjennelse at det å verne naturen betyr ikke å la den ligge brakk. Aktivitet kan drives gitt at det skjer innenfor naturens tålegrenser. Havpanelet peker også på muligheter: 40 ganger mer fornybar energi, 6 ganger mer sjømat, 12 millioner nye jobber og en fortjeneste på 15,5 billioner dollar innen 2050. Bærekraftig utvikling av fornybar energi, sjømatproduksjon, grønn skipsfart, fangst og lagring av CO2 og bevaring og restaurering av marine økosystemer («blå skog») kan samtidig bidra med en femtedel av reduksjonene i klimagassutslippene som er nødvendige for å nå 1,5-graders målet i Parisavtalen. Dette krever stor innsats både internasjonalt og nasjonalt.
Havpanelet knyttet til seg eksperter fra hele verden og det ble laget 16 vitenskapelige rapporter med forslag til mulige tiltak knyttet til sentrale utfordringer (blue papers). På verdens havdag lanserer vi vår ferske rapport «Blått kompass». Den har tatt utgangspunkt i disse globale studiene med sikte på å vurdere hvilken relevans de har for norske forhold, rette søkelyset mot hvilke utfordringer og muligheter vi står overfor. Målet er å gjøre havpanelets arbeide videre kjent, gi noen anbefalinger om hvordan en kan ta fatt i utfordringene nasjonalt og ikke minst få i gang en diskusjon som bidrar til å videreutvikle nasjonale prioriteringer og strategier. Navnet «Blått kompass» er inspirert av denne unike muligheten til å stake ut en kunnskapsbasert kurs. «Blått kompass» handler om nasjonale utfordringer, muligheter og hvordan best bruke det vitenskapelige arbeidet fra havpanelt som kompass.
Dette er ikke dyptgripende og systematiske analyser av den enkelte studie, men et forsøk på å bringe de mest sentrale konklusjonene fra de globale studiene inn i en norsk kontekst. Rapporten publiseres åpent i et digitalt format for å sikre bærekraft og tilgjengelighet. Vi håper at produktet kan være nyttig og bidra som kompass for å stake ut kursen.
Bidragsyterne er 75 norske haveksperter – representanter fra akademia, næringsliv og sivilsamfunnet, som i ekte dugnadsånd har stilt tid og kompetanse til rådighet. Senter for hav og Arktis har ledet og koordinert arbeidet. Arbeidet er ikke bestilt av myndighetene, og forfatterne innestår selv for synspunktene i rapporten.
Havpanelets arbeid setter spor. Norge har gjennom arbeidet i havpanelet har sluttet seg til et globalt mål om at 30 %, opp fra 10 %, av verdens hav- og kystområder skal være bevart innen 2030, gjennom marine verneområder og andre tiltak. Våre nye forpliktelser og mer ambisiøse mål om mer vern er tatt inn i en ny stortingsmelding. Havforskningsinstituttet har utdypet behov for kompetanse, form for vern, og omforente internasjonale kriterier i en ny rapport. Til og med når «verneiveren blir for stor og tett på fjæresteinene», helt nord rundt Sørøya, blir skylden lagt på at Norge skal redde verden og havet. Fremover vil det være viktig å ha gode gjennomtenkte planer. Sammenheng og sameksistens med øvrige forvaltning må til for å sikre en helhetlig tilnærming.
I løpet av de siste 30 år har jordens befolkning vokst fra rundt fem til nesten åtte milliarder mennesker. Før 2050 vil vi nærme oss 10 milliarder. Dagens matproduksjon har utfordringer; utslipp av klimagasser, tilgang på mineraler, næringsinnhold, overbelastning av natur, mangler ferskvann og landareal og svinn. Hva skal til for å brødfø en økende befolkning uten å undergrave naturens bærekraft og folks helse? Havpanelet angir retningen – en seksdobling av produksjon av mat fra havet. Helhetlig forvaltet fiskeri og akvakultur spiller en viktig rolle i å utvikle marin matproduksjon i mer bærekraftig retning. Kan vi høste større mengder og næringsrik mat om vi høster mer balansert i næringsnettet? Kan oppdrett av selvfôrende organismer økes? Skjell, sjøpølser, mikroalger, tang og tare er eksempler på organismer som lever av næring fra omgivelsene. Alger er avhengig av lys og CO2 for å vokse, og gir dermed biologisk CO2-fangst. Havpanelet forventer vekst i nye produksjonsformer. Vi må ha en plan for å bidra også her.
Vi må også ha noen som kan ta i bruk kunnskapen og omsette dem i praktiske og nyttige tiltak i næringsliv, forvaltning og sivilsamfunn. Her må utdanningssektoren fortsette å styrke sine bidrag. Mer mat til en voksende befolkning og samtidig reduksjon av negative effekter av produksjon, gir innviklede og komplekse utfordringer. Dagens og fremtidens studenter må derfor, i tillegg til en god tverrfaglig kunnskapsbasert grunnmur og innsikt i forskningsfronter, erverve «det 21. århundrets ferdigheter», som evne til helhetlig og kreativ tenkning med god etisk forankring.
Vi har muligheter og utfordringer, og forventning om investering, fra felleskapet og fra private aktører, for å sikre bærekraftig utvikling av kystsamfunnene og verdiskaping i nasjonen fremover. Det viktigste er etter vår mening at nasjonen må innrette seg for å ta ut potensialene, på en bærekraftig og samfunnsbyggende måte. Ikke minst er det viktig å få med et mangfold av stemmer i debatten. «Blått kompass» er vårt bidrag til det.