Norge står midt i en krise som utfordrer samfunn, bedrifter og enkeltmennesker. Den raske spredningen av koronaviruset har medført omfattende smitteverntiltak nasjonalt og globalt, og hverdagen for de fleste av oss er brått snudd på hodet. Tiltakene er nødvendige for å sikre liv og helse, samtidig rammer de økonomiske konsekvensene svært hardt. I «Korona til havs» tar vi en prat med aktører som jobber med eller på havet, for å høre om status, fremtidsutsikter og hva vi kan lære av situasjonen vi befinner oss i. Her er tre spørsmål til Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge:
Hvordan påvirkes din næring av koronautbruddet?
Sjømatnæringen har mistet Horeca-markedet i såvel innland som utland. Det har også være endringer i forbrukervanene slik at det går mindre fersk fisk, mer frossen og mer fisk i emballasje. For nært alle produkter har det vært et fall i prisene. Valutaendringene har spilt inn positivt på eksporten, men ført til økte kostnader på fiskefôr for havbruket. Transportkostnadene har økt og flytransport har blitt alvorlig rammet.
Sjømatnæringen har i Norge blitt definert som en kritisk samfunnsfunksjon. Det har bidratt til å at virksomhetene har produsert som vanlig. Også i markedene er mattilførsel generelt definert som viktig. Transport på tvers av grensene har dermed gått greit. Noe mer stopp og forsinkelser men spesielt biltransport til Europa har fungert.
Torskeomsettingen mellom fisker og kjøper gikk rimelig normalt frem til påske. Landingene ble dempet av dårlig vær og har positivt bidratt til at det mindre fisk på lager enn det ville vært med fult trykk i fisket. Etter påske har fiskekjøperne opplevd å få varer i retur fra markedet og det er generelt større nervøsitet. Ikke minst har konvensjonelle produkt som klippfisk og tørrfisk fått en del utfordringer. Pris til fisker har falt ned til minstepris og flere bedrifter har bremset kjøpet. Det har blitt noe økning i permitteringer og er nervøsitet når det gjelder markedsutviklingen.
Pelagisk sektor har frem til nå kun hatt leveranser til fiskemel. Fisket etter sild har nå startet. Er ikke meldt om utfordringer der.
Laksenæringen har som torskenæringen opplevd prisfall. Her har det i tillegg vært økning i produksjonskostnadene. Pt er markedspris fortsatt noe over produksjonskostnader. Spenningen er knyttet til hvor mye laksen vokser gjennom våren og hvordan markedsutviklingen blir utover sommeren. Den kalde våren bidrar til å dempe tilveksten noe og er slik sett positiv.
Hvilke tiltak er nødvendige for å håndtere de økonomiske konsekvensene?
Kortsiktig har ikke vår næring stresset særegne støttepakker. For de bedriftene som har vært særlig hardt rammet vil de ordinære tiltakene avhjelpe. Generelt har ikke sjømatbedriftene i vesentlig grad nyttiggjort seg av disse. Vårt mål er at næringen i størst mulig grad skal klare seg uten almisser fra staten. Vi har spilt inn behov for å sikre handelen ved at GIEK får økte rammer og mulighet til å sikre kortsiktige kontrakter. Vi har også vært opptatt av å kunne opprettholde produksjonen. Til det har det vært behov for tilgang på arbeidsfolk, at transporten går over grensene og også at det ikke er lokale restriksjoner som er til hinder for vareflyt. Ettersom vi har vært ansett som kritisk samfunnsfunksjon så har dette gått rimelig greit.
Hvilke langsiktige konsekvenser kan koronakrisen føre med seg, negative så vel som positive?
Vi mener at vi bør bruke sjømatnæringen som et redskap til å øke industriaktiviteten i Norge. Viktigste enkelttiltak vil være å skrinlegge tanken om en særskilt grunnrenteskatt på havbruket.