Norge står midt i en krise som utfordrer samfunn, bedrifter og enkeltmennesker. Den raske spredningen av koronaviruset har medført omfattende smitteverntiltak nasjonalt og globalt, og hverdagen for de fleste av oss er brått snudd på hodet. Tiltakene er nødvendige for å sikre liv og helse, samtidig rammer de økonomiske konsekvensene svært hardt. I «Korona til havs» tar vi en prat med aktører som jobber med eller på havet, for å høre om status, fremtidsutsikter og hva vi kan lære av situasjonen vi befinner oss i. Her er tre spørsmål til Anne Husebekk, rektor ved UiT Norges arktiske universitet:
Hvordan påvirkes din næring av koronautbruddet?
Koronapandemien har store konsekvenser for universitetssektoren. Universitetene lukket ned, det vil si at studentene og de ansatte ble henvist til hjemmekontor fra 12.3. Undervisning og eksamener foregår digitalt. Det er nå en langsom åpning som innebærer at inntil 30% av ansatte og studenter kan være på studiestedene. Det betyr store forsinkelser i forskningsprosjekter og dårligere læringsmiljø for studentene. Det er også problemer for studenter som skal ha praksis, være på tokt eller på feltarbeid. Internasjonal utveksling er avlyst i høstsemesteret. Det er reiseforbud og konferanser, seminarer og andre møter blir enten gjennomført digitalt eller avlyst. UH sektoren har ikke permittert ansatte og økonomien er ikke merkbart påvirket av pandemien.
Hvilke tiltak er nødvendige for å håndtere de økonomiske konsekvensene?
UiT har foreløpig ikke regnet på de økonomiske konsekvensene av corona-krisen. Det vil påløpe betydelige utgifter til forlengelse av PhD og postdoc stillinger og håndtering av studenter som måtte bringes hjem fra opphold i utlandet.
Forskningsprosjekt er forsinket og utstyr for å støtte et fullt digitalt universitet er anskaffet. Selv om det er gjort store anstrengelser for å sikre studentenes studieprogresjon, kan vi ikke utelukke at studieprogresjonen kan ha blitt påvirket hos noen studenter. I tillegg har Studentsamskipnaden hatt store omsetningstap.
På den andre siden er all reiseaktivitet opphørt og her er altså utgiftene redusert.
Hvilke langsiktige konsekvenser kan koronakrisen føre med seg, negative så vel som positive?
Det er noen positive konsekvenser av krisen; ansatte og studenter måtte over natten tilpasse seg en digital hverdag og den kunnskapen vi nå har fått, vil bidra til at flere møter, mer undervisning og flere eksamener vil i fremtiden bli gjennomført digitalt. Det betyr reduserte kostnader og reduserte klimautslipp.
De negative konsekvensene er betydelige. Mange ansatte og studenter har krevende arbeidsforhold hjemme. Dette har forsinket forskning, bidratt til at laboratoriearbeid og arbeid som krever infrastruktur som finnes i universitetsbyggene, er blitt utsatt. Situasjonen har vært belastende psykisk. Den spontane kreativiteten som oppstår i møte mellom mennesker, kan ikke erstattes digitalt og mye sosialt samvær foregår mellom studenter og mellom ansatte i jobbsituasjonen.