Norge står midt i en krise som utfordrer samfunn, bedrifter og enkeltmennesker. Den raske spredningen av koronaviruset har medført omfattende smitteverntiltak nasjonalt og globalt, og hverdagen for de fleste av oss er brått snudd på hodet. Tiltakene er nødvendige for å sikre liv og helse, samtidig rammer de økonomiske konsekvensene svært hardt. I «Korona til havs» tar vi en prat med aktører som jobber med eller på havet, for å høre om status, fremtidsutsikter og hva vi kan lære av situasjonen vi befinner oss i. Først ut er administrerende direktør i Norges Råfisklag. Her er tre spørsmål til Svein Ove Haugland:
Hvordan påvirkes din næring av koronautbruddet?
Fiskerinæringa er så langt kanskje en av de næringene hvor de akutte konsekvensene av covid-19 utbruddet, er minst. For fiskerne sier vi at været så langt har hatt større konsekvenser enn viruset. Markedet for ferske produkter har imidlertid fått en brå og brutal oppbremsing. De aktørene som i størst grad henvender seg til dette markedet, har blitt meget hardt rammet. Dette kommer vi nok til å merke i betydelig grad framover også. Også andre deler av fiskerinæringa, som for eksempel produksjon av saltfisk, klippfisk og tørrfisk vil nok merke at det er tøffere tider i våre eksportmarkeder. Fiskeri er jo som kjent svært avhengig av disse i og med at vi eksporterer ca. 95 % av produksjonen vår. Fiskerinæringen er også svært avhengig av utenlandske arbeidsfolk og den reduserte mobiliteten har skapt utfordringer for næringa vår.
Hvilke tiltak er nødvendige for å håndtere de økonomiske konsekvensene?
Det er avgjørende å sikre at vi opprettholder likviditet i hele verdikjeden vår, dvs. at vi har tiltak som kompenserer for at kundene får mindre å rutte med og at pengene derved kommer senere inn. Myndighetene har iverksatt tiltak på dette området bl.a. via GIEK og det er avgjørende at vi holder trykket opp på dette området. Videre er det viktig å ha finansieringsordninger som kompenserer de bedriftene og ansatte som på svært kort tid mistet omsetningen og lønn. Og det aller viktigste er kanskje at vi raskest mulig, så langt som forsvarlig og praktisk mulig, begynner å løse opp slik at vi kan få opp aktiviteten i samfunnet igjen.
Hvilke langsiktige konsekvenser kan koronakrisen føre med seg, negative så vel som positive?
Av positive konsekvenser ser jeg at vi har blitt mye flinkere til å jobbe og samhandle desentralisert ved hjelp av tekniske løsninger. Her tror jeg mange bedrifter har fått seg noen gode erfaringer. Jeg forventer at bruken av elektroniske møter vil øke betraktelig også når epidemien er over og derved redusere reisebehovet betydelig. Her forventer jeg et tydelig skifte og dette er bra. Det er også en positiv erfaring å se at egen organisasjon kan driftes fullt ut fra hjemmekontor så lenge teknisk infrastruktur (nett) og dataservere er tilgjengelig. Dette er betryggende. Jeg tror også vi vil bli mer oppmerksomme på behovet for å ha regionale og nasjonale beredskapsordninger knyttet til denne typen kriser. Forståelsen øker for avhengigheten av kritisk personell som helsepersonell – spørsmålet er hvor lenge det varer og hvilke utslag det gir. Det kan jo komme virus som er verre enn covid-19 og da bør vi ikke ha glemt erfaringene fra denne runden. Norsk fiskerinæring har tjent på globaliseringen vi har hatt de siste tiårene og jeg ser for meg at mye av den globale samhandlingen vil bremse opp under – og i perioden etter – covid-19 epidemien. Dette får konsekvenser for oss alle. Så tror jeg reisevanene våre vil endre seg – men hvor lenge det varer er jeg usikker på.