Lenker

Ved inngangen til 2021 var vi 7,8 milliarder mennesker i verden. FN beregner at vi blir ytterligere 2 milliarder i 2050. Etterspørselen etter protein vil øke i takt med befolkningsøkningen. Landareal som er godt egnet til matproduksjon er presset, og havet er i økende grad sett på som en viktig kilde til animalsk protein.

Villfiskbestander er en fornybar, men begrenset ressurs som må utnyttes på en bærekraftig måte. Utnyttelsen av fiskebestandene i Nord-Atlanterhavet styres hovedsakelig gjennom kvotesystemer, der myndighetene stort sett følger råd fra forskere og eksperter. Dermed kan vi bruke fiskebestandene fornuftig, og ivareta fiskebestandenes rekruttering og overlevelse.

Men det er et annet aspekt av bærekraftige fiskerier som det er verdt å sette søkelyset på, og det er bedre utnyttelse av fangsten som kommer i land. Nesten halvparten av den nordatlantiske torsken er restråstoff og biprodukter som blir avfall eller kastes på havet. Dersom vi kan utnytte dette restråstoffet til mat, kunne vi produsert omtrent en milliard flere fiskemåltider for verdens befolkning enn det vi gjør med dagens utnyttelse av torsk.

Dette er oppsiktsvekkende. Den gode nyheten er at mange aktører jobber for å utnytte mest mulig av fisken. Og vi har allerede tekniske løsninger for å skape verdi fra restråstoffet. Island er ledende på utnyttelse av torsk, og omtrent 80 % av hver torsk blir nå utnyttet. I Norge gjøres det også mye innovativt arbeid for å forbedre utnyttelsen av fiskeprodukter. Mange gründerbedrifter utvikler og introduserer nye metoder for utnyttelse av restråstoff, blant annet i produksjon av kosttilskudd og medisiner.

Dette gjelder ikke bare tradisjonelle fiskerier, men også oppdrettsnæringen. Lakseoppdrett på Island er i sterk vekst, og islandske selskaper henter erfaring og kunnskap fra norske selskaper. Som i de fleste oppdrettsnasjoner, eksporteres laksen hel fra Island, og de fleste av biproduktene kastes etter bearbeiding i utlandet. Det utgjør – i likhet med torsken - opptil halvparten av laksen. Nordmenn har oppnådd gode resultater i bruk av slog, bein og hoder fra lakseslakterier til å produsere fiskemel og oljer som kosttilskudd til dyr og mennesker. Men det er fortsatt en vei å gå, og vi må gjøre en større innsats for å utnytte restråstoffene. Det vil være bærekraftig og økonomisk interessant å styrke samarbeid mellom selskaper og institusjoner i Island, Norge, Grønland, Færøyene og Canada, som alle er nasjoner med en rik fisketradisjon og som allerede jobber sammen på forskjellige plattformer.

Senter for hav og Arktis skal tilrettelegge bærekraftig utvikling innen havøkonomien. Den islandske havklyngen (Íslenski sjávarklasinn) er pådriver av nye idéer og tilrettelegger for samarbeid mellom bedrifter og gründere innen fiskeri- og annen havrelatert industri.

Senter for hav og Arktis og Den islandske havklynge har diskutert muligheter for økt samarbeid mellom Norge og Island for å bidra til nyskapning og økt næringsutvikling for bedre utnyttelse av restråstoffet. I den forbindelse har Den islandske havklyngen i samarbeid med Cod Cluster i Lofoten kartlagt bedrifter som utnytter og videreforedler restråstoff.

Gjennom tilrettelegging for samarbeid og aktiviteter har Den islandske havklynge bidratt til et sterkt miljø for gründere i islandsk fiskeindustri og på den måten deltatt i den store veksten i utviklingen av verdifulle produkter fra det som hittil har blitt kalt restråstoff og biprodukter, men som rett og slett bør kalles produkter. Klyngesamarbeid er godt utviklet i Norge, og det offentlige virkemiddelapparatet har støttet utviklingen av næringsklynger rundt omkring i landet og i en rekke næringer. Det er mange kraftige klynger innen både havbruk og fiskeri, for eksempel Cod Cluster, NCE Seafood Innovation Cluster og NOSCA Clean Oceans.

Vi mener at landene rundt Nord-Atlanteren kan ha nytte av å bygge et felles varemerke for bærekraftig utnyttelse av marine produkter, som «Made in the Arctic». Vi foreslår at det jobbes for å danne en internasjonal fiskeriklynge, som et første, viktige skritt i den retning. En start på et slikt samarbeid vil være et tettere og bedre koordinert samarbeid mellom Norge og Island. Hva med å etablere en norsk-islandsk klynge med formål om å utnytte vår felles gullgruve - torsken og laksen – best mulig?