Mange utpeker Norge som verdens fremste havnasjon. Vi har havforskning i verdensklasse, med anerkjente og svært kompetente miljøer rundt om i landet. Vi har gode forvaltningsmodeller og et næringsliv som har ervervet seg kunnskap og erfaringer om havet gjennom mange hundre år.
Hvis vi skal fortsette å være best på hav, må alt dette styrkes. For å lykkes må vi tenke større og mer helhetlig. Både godt etablerte institusjoner og nye aktører – offentlige og private – må bidra til at vi når våre ambisiøse mål om større verdiskaping i de blå næringene, uten at det går på bekostning av havets helse.
Kjell Inge Røkke har lansert sitt store prosjekt, REV Ocean, og det dreier seg om et friskt hav – nærmere bestemt et forskningsskip, et havdatasenter og et globalt havsenter på Fornebu som skal bære navnet «Verdenshavenes hovedkvarter».
For oss som representerer noen av landets fremste havforskningsmiljøer, er REV Ocean en spennende mulighet. Røkke er en norsk industribygger som har lykkes med store innovasjoner i norsk næringsliv. Når han nå satser på havets helse, vil det tilføre de norske kompetansemiljøene nye nettverk og innsikt i globale utfordringer og løsninger knyttet til havet. Vi må gripe de mulighetene dette gir, både med betydelig tilførsel av ressurser, men også av den kreativitet og satsingsvilje som kjennetegner entreprenørskap.
Dette planlagte globale havsenteret skal, etter planene, først og fremst være en møteplass og formidlingsarena og ikke i seg selv utgjøre et forskningsmiljø. For noen – og her er kunstnere, filantroper og gründere nevnt i samme åndedrag som forskere – er «Verdenshavenes hovedkvarter» et fremtidig husvære.
Dette innebærer ikke at de etablerte havinstitusjonene utenfor Oslo som vi representerer, har flytteplaner når «Verdenshavenes hovedkvarter» står ferdig. Vi er godt forankret i universitetsbyene der vi er i dag, med våre laboratorier, studentmiljøer og nærhet til havet. Vi opplever ikke at det er en forventning fra det nye havinitiativet at vi skal flytte sammen.
Røkkes navnevalg forplikter. Suksessen er helt avhengig av å spille på eksisterende havmiljøer. Her skal vi utøve kritisk sans og arbeide etter de etablerte forskningsetiske prinsipper, men vi må også vise begeistring og raushet ovenfor nye aktører som ønsker å skape samarbeid mot felles mål.
FN har satt 17 bærekraftsmål verden skal nå innen 2030, som alle kan relateres til havet. Partnerskap er i seg selv et bærekraftsmål, men også en forutsetning for å nå de øvrige målene. Dette må gjøre seg gjeldende internasjonalt, nasjonalt og lokalt dersom vi skal lykkes.
Denne nye havsatsningen skaper nye farvann for samarbeid. Det ambisiøse navnevalget truer hverken «den arktiske hovedstaden» Tromsø, «den marine hovedstaden» Bergen eller «teknologihovedstaden» Trondheim. Tvert imot skaper det nye muligheter for privat-offentlig partnerskap og ny giv på veien mot målet om å være verdens fremste havnasjon med et rikt og rent hav som siktemål.
Om Norge skal fortsette å være best i verden på hav, krever det samarbeid. Derfor ønsker vi REV Ocean velkommen i havfamilien.