Havspørsmål står for tiden høyt på agendaen, både nasjonalt og internasjonalt. Hele verden har blikket mot det blå. Mang en konferanse og andre møtesteder er dedikert havet, men havet angår oss alle - også de som ikke inviteres til disse arenaene. FNs bærekraftmål og nasjonal havpolitikk blir først fylt med innhold når konkrete prosjekt blir igangsatt i lokalsamfunnene.
Senter for hav og Arktis ble opprettet som del av regjeringens havsatsing. En av våre viktigste oppgaver er å invitere til den store samtalen om havet. I år reiser vi derfor Norge på langs i jakten på kystpulsen, fra Longyearbyen i nord til Kristiansand i sør. Gjennom samtaler med dem som lever ved havet vil vi høre om mulighetene og utfordringene de kjenner på kroppen til daglig. Og det er ingen tvil om at det er høy puls langs kysten.
Et budskap som går igjen på stoppested etter stoppested er behovet for å bli sett og hørt. Enten man driver suksessbedriften få vet om, ser klimaendringene med all mulig tydelighet fra stuevinduet, blir bekymret når cruiseskip med tusenvis av turister klapper til kai i bygda, eller - ikke minst - om man kjenner seg omgitt av uutløst potensial. Bunadsgeriljaen, folkeaksjoner, klimabrøl og et fragmentert valgresultat er bare noen andre uttrykk for akkurat det.
I stedet for at kysten blir en del av et distriktsopprør, eller distriktsoppgjør, kan kysten bli samlende. Her skapes verdier, samtidig som vi står overfor noen helt konkrete flaskehalser som kan synes kroniske for dem som har saltvann i årene. Det er gode grunner til å snakke både med og om kysten.
Det går godt langs kysten, vi skal ikke klage. Men når kysten først sier fra, så høres det. Det fine er allikevel hvordan kysten evner å stå sammen. Byer og kommuner som ellers krangler om lokale og regionale spørsmål, snakker plutselig samme språk og felles sak. Kysten kan forene. Vi står overfor noen utfordringer som angår oss alle: høykompetent ungdom som uteblir fra mange av kystsamfunnene, utdanningstilbud som ikke er skreddersydd kystens behov, veier som ikke står i stil med at vi stadig slår eksportrekorder for sjømat, og søk- og redningskapasitet som ikke strekker til når vi skal leve av havet på nye måter og stadig lenger nord.
Norge er en ambisiøs havnasjon som ønsker flest mulig arbeidsplasser og mest mulig verdiskapning knyttet til havet. Løsningene er ikke alltid åpenbare, men ett universelt råd kan vi likevel gi: Lytt til kysten! Kysten er gründeren som satser alt på å skape seg en arbeidsplass der hun helst vil bo. Ordføreren som hver dag står på for sitt lokalsamfunn. Hjemflytteren som jobber for å få hverdagen til å gå i hop ytterst i havgapet. Fiskeren som har klort seg fast i generasjoner. Bedriften som investerer milliarder i det grønne skiftet og lever framtidsidealet vi alle snakker om. Langs kysten skal vi redde verden samtidig som vi bygger små lokalsamfunn. Langs kysten skal bærekraft bli konkurransekraft.
Kystens hjerteslag er taktfaste som alltid. Vi gleder oss til å fortsette å kjenne på kystpulsen, og ønsker hele landet velkommen i samtalen om havet.