Vår kultur, identitet og velstand springer ut fra det blå element. Havet ligger i vårt DNA. Nå har begrepet «havrommet» dukket opp, og det virker fremmed for mange.Men kan uttrykket «havrom» bidra til å utvide vårt perspektiv om det universet som ligger under havoverflata?
Vår viktigste livsnerve gjennom hundrevis av år, havene, er blitt storpolitikk. En hel verden ser mot havene som skal gi oss mat, energi, mineraler, medisiner, jobber, rekreasjon og dessuten være planetens ferdselsåre. Vi står ved inngangen til den fjerde industrielle revolusjonen som innebærer digitalisering, automatisering og et grønt skifte. Vi må høste mer fra havene for å fortsette velferdsutviklingen på en klode med sterk befolkningsvekst.
Samtidig må vi ta vare på økosystemene som er grunnlaget for at vi kan høste. I dag er havet under enormt press. Klimaendringer, havforsuring, plastforsøpling, arter som dør ut og utstrakt overfiske undergraver havets helsetilstand.
Rundt en tredel av fiskebestandene i verden er overbeskattet og trenden er negativ. Hver tredje fisk som havner på tallerkenen er ulovlig fanget. Rundt 25 % av råstoffene som hentes opp fra havet blir til svinn. Vi strever med bifangst og dårlig håndtering som forringer verdien av havets produkter. I tillegg er vi godt kjent med plast som spres over hele verden ved hjelp av havstrømmer. Når forskere finner 11 000 partikler av mikroplast i en liter smeltet havis fra Arktis, skjønner alle at problemet er overveldende. Samtidig finner vi plast i marine organismer på alle nivå i næringskjeden, fra plankton til isbjørn. Vi må gjøre noe – og det haster.
Der står vi altså i dag: Vi må høste mer fra havet samtidig som vi må sikre at vi ikke slår beina under livsgrunnlaget på grunn av klimaendringer, overhøsting og forsøpling.
Rene hav er en forutsetning for rike hav. Klarer vi balansen bevaring og bruk? Det er to sider av samme sak og ingen motsetning. Og egentlig har vi ikke noe valg, vi må klare det. For mye står på spill. Satt på spissen er vi rett og slett avhengige av rene hav for vår eksistens.
Framover vil vi se en økende teknologisk og digital utvikling knyttet til havene. Dette muliggjør en overvåking og høsting av ressursene som det er vanskelig å overskue i dag. Autonome fartøy, mineralleting på havbunnen, avanserte fiskeredskaper, høyteknologiske installasjoner for havbruk på overflata og i dyphavet er eksempler på morgendagens virkelighet. Såkalt balansert høsting, det vil si fiske på større havdyp og på marine arter lengre ned i næringskjeden, vil få økende oppmerksomhet. Satt på spissen er vi rett og slett avhengige av rene hav for vår eksistens.
Tallet 70 står sentralt når vi snakker om havet. 70 % av oksygenproduksjonen foregår i havet, hvert andre åndedrag vi tar kommer derfra. Havet er selve motoren i klimasystemet – det absorberer varme og klimagasser, og transporterer varmen rundt i verden. I tillegg regulerer havene våre værsystemer. For det andre er 70 % av norsk økonomi knyttet til havet. Sist, men ikke minst: 70 % av arealet på jorda er hav. Legger vi til vertikalaksen, åpner virkelig potensialet i havet seg: Hver verdensborger har et volum, eller rom, tilsvarende 1 x 1 km x 200 meter til disposisjon. Det gir grensesprengende muligheter, blant annet for produksjon av mat og energi.
Med et slikt perspektiv gir begrepet havrommet mye mening. Det skjuler seg et univers under havoverflata. Når vi bruker ordet verden tenker vi mest på jordoverflata. Når vi sier verdensrommet, løfter vi blikket og tar inn over oss at det finnes et rom over jorda. På samme måte styrer ordet hav oss mer mot overflata enn mot det som ligger under. Havrommet forsterker forståelsen for at havet har tre dimensjoner. Internasjonalt er begrepet «ocean space» godt etablert.
Tanken er altså ikke å bytte ut det etablerte og velkjente ordet hav, men at havrommet kan tilføre en ny dimensjon til vår oppfatning av det blå elementet. Ordene havet og havrommet er utfyllende for hverandre og vil bidra til å utvide vår oppfatning og forståelse av det enorme rommet som ligger under havoverflata.