Tradisjonen tro har Verdens økonomiske forum avholdt sitt årlige toppmøte i pittoreske Davos. Statsledere og tunge næringslivsaktører, sammen med et knippe kjendiser, diskuterte globale utfordringer, og i år fikk havet en sentral plass. Elitistisk preg og høy champagneføring til tross – dette skal vi ikke kimse av.
Verdens økonomiske forum er en betydningsfull arena. Både for dialog, diplomati og samarbeid. De årlige toppmøtene tar opp verdensutfordringer i sanntid, og speiler ofte våre mest prekære samfunnsproblemer. At en konservativ organisasjon har beveget seg i en grønnere retning – og i år en «blå» retning – signaliserer at bærekraftig forvaltning av havet, både dets iboende muligheter og forverrede helsetilstand, opptar verdens ledere.
Og erkjennelsen av at rene hav og en helhetlig forvaltning er forutsetninger for lønnsomme hav, hang som en eim over alle Davos-debattene. Som det ble sagt: «Wealthy oceans are healthy oceans. You could argue that the healthier, the wealthier».
Ikke så rart – det er nemlig havet vi skal leve av, nå og i fremtiden. Havet skal forsørge en raskt voksende verdensbefolkning med mat, energi, mineraler, medisiner, transport og arbeid. Likevel har det sitt å stri med: havet trues av overhøsting, plast, og viktigst av alt, klimagassutslipp og klimaendringer.
Norges klimatiske forhold, beliggenhet og forvaltningssystem gjør at vi fortsatt har et rent og rikt hav. Hos oss står havnæringene for hele 70 % av verdiskapingen. Våre skip ferdes over hele planeten, og vi eksporterer sjømat, olje og gass til fjerne markeder.
Vi har vært heldige, men kan ikke ta dagens situasjon for gitt. Langs kysten har økte havtemperaturer ført torsken lengre nord. Det er godt nytt for fiskerne i Finnmark, men bedrøvelig for andre fiskerisamfunn som risikerer å miste sitt livsgrunnlag. Videre er Raudåta, det biologiske grunnfjellet langs kysten vår, i sterk tilbakegang – også denne utviklingen skyldes mest sannsynlig klimaendringer. I takt med høye CO2-utslipp vil dessuten norske havområder bli surere og på lengre sikt true livet i havet. Smeltende isbreer vil føre til at havet stiger, som i tur påvirker viktig infrastruktur langs Norges kystlinje. Det er ikke tvil om at et klima i endring gir store konsekvenser for havet, inkludert våre kystsamfunn, havnæringer og det som for mange utgjør et levebrød. Nye muligheter kan oppstå, men vi har samtidig mye å tape. Det bør oppta oss.
Tilbake i Davos beskyldes eliten for snikksnakk og ymse utskeielser. At Verdens økonomiske forum har satt hav på sin agenda bør likevel være en anledning til ettertanke og refleksjon. Ikke bare for norske politikere og næringsliv – men også for mannen og dama i gata.
Skal vi håndtere utfordringene må også de som lever ved og av havet, involveres i internasjonale og nasjonale strategier for bærekraftig utvikling.
At havets helse er sterkt påvirket av klimagassutslipp og klimaendringer betyr dessuten at det haster med gode tiltak skal vi sikre rene og rike hav for fremtiden. Vi trenger modige politikere som tar riktige veivalg, og ikke minst forbrukere og opinion som stiller krav, skal vi snu trenden.
Det er summen av suksesshistoriene og engasjementet lokalt som gjør utslag, og da må alle med: myndigheter, næringsliv, akademia, miljøinteresser – og grasrota.