Lenker

Det internasjonale havforskningsrådet (ICES) ga i forrige uke råd om hvor mye torsk kan høstes i Barentshavet neste år. Kort sagt anbefaler ICES at fangsten internasjonalt ikke bør overstige drøye 700 000 tonn i 2022. I forhold til årets kvote vil det være en nedgang på hele 177 120 tonn – eller 20 %.

Samme dag la Havforskningsinstituttet på Island (Hafro) fram sin kvotetilrådning for islandske farvann. Også der var det dårlig nytt om torskebestanden. De siste årene har bestanden vært overvurdert og er derfor mindre enn tidligere antatt. Hafro anbefaler derfor 13 % reduksjon i kvoten for perioden september i år og ut august 2022. Den samlede reduksjonen i kvotene for Barentshavet og ved Island vil da være på 211 000 tonn, som betyr milliarder av kroner i inntektssvikt for fiskenæringen, men også for norske og islandske nasjonale inntekter.

Vi kan ikke utelukke at kvotene de kommende årene blir lavere enn næringen har sett for seg i sine fremtidsprognoser og budsjetter. Derfor må næringen revurdere hvordan de kan få mer verdi av torsken de bringer til havn for å opprettholde den økonomiske gevinsten.

Ifølge tall fra Fiskeridirektoratet landet norske fartøy i fjor 252 150 tonn torsk med en samlet verdi på rundt 4,3 milliarder NOK. Med 20 % reduksjon i kvoten kan det føre til nesten 900 millioner kroner lavere inntekt fra fiskeriflåten i 2022.

Når en står foran reduksjon i inntekt er det naturlig å se på hvor bedrifter kan stramme inn kostnader. Man kan også se på inntektssiden av operasjonen, og motivere til innovasjon og produktutvikling for å skape høyere verdier av tilgjengelige fiskeressurser.

Det har i flere tiår vært påpekt at norsk fiskerinæring ikke er dyktig nok, eller motivert nok, til å videreforedle fisken som fanges i norske farvann. Ifølge tall fra Sjømatrådet eksporterte Norge i 2020, drøye 81 000 tonn hel fersk fisk og litt over 124 000 tonn hel frossen fisk med en total salgsverdi på 6 milliarder kroner. Det vil si at mer enn 60 % av torsk fra norske fiskefartøy eksporteres ubearbeidet, for å bearbeides i andre land.

Kvotereduksjon eller ei, det må være et mål å videreforedle mest mulig fisk fra norske fartøy i Norge. Det er ikke kunnskap om videreforedling her hjemme det står på. Dårlig kvotenytt kan gi ekstra insentiv for bedre utnyttelse av potensialer i bearbeiding, for å kompensere for mindre inntekt når kvotene reduseres. Det er mangfoldige gevinster, noe for eksempel islandsk fiskerinæring vet å utnytte. For å få til lønnsom fiskeproduksjon på land i Norge må det blant annet investeres i høyteknologiske maskiner og det krever innovasjon og arbeidsplasser for høyt utdannede mennesker. Ved mer foredling av fisk i Norge, reduserer vi CO2-avtrykket av eksporten og vi kan bruke biprodukter og restråstoff til å utvikle nye verdifulle produkter. Dermed bidrar vi til å oppfylle FNs bærekraftmål.

På Island estimerer fiskerinæringa at de utnytter mer enn 80 % av torsken de fanger. Ved å bruke den rike innovasjonsånden og ressursene som er til stede i det norske samfunnet, burde norsk fiskeindustri kunne løfte seg til minst samme nivå som naboene i vest. Det vil øke verdiskapingen i næringen og dekke opp for tapte inntekter på grunn av reduserte torskekvoter. I tillegg styrker det bærekraften i fiskerinæringen.